Lading av elektriske fly, skip og busser vil kreve mye strøm. Demonstrasjonsprosjektet Elnett21 skal teste ut hvordan smart energistyring, strømproduksjon og optimal bruk av strømnettet kan hindre at sikringen går.
I 2019 lanserte et samarbeidsprosjekt mellom Avinor, Sparebanken Vest, Berg-Hansen, Aircontact Group og Næringsforeningen i Stavanger-regionen en ambisjon om å få verdens første elektriske flyrute mellom Stavanger og Bergen i 2023. Prosjektet Elnett21 skal bidra til at infrastrukturen for elektriske fly er på plass innen 2025.
Elnett21 startet opp i 2019 og skal pågå til 2024. Partnerne i demoprosjektet er Avinor Stavanger lufthavn, Forus Næringspark, Stavangerregionen havn, Lyse Elnett og Smartly, og har fått 40 millioner kroner i støtte fra Enova. På denne nettsiden kan du lese mer om partnerne og prosjektet. Her vil også nyheter og rapporter om demoprosjektet bli publisert.
Trenger mer strøm
Å gå fra fossil til elektrisk transport krever en omfattende omlegging. Partnerne samarbeider tett om flere arbeidspakker, blant annet lokale energiløsninger og nye forretningsmodeller.
– Ved å spre lading av transportsektoren utover dagen med smart styring, vil en kunne unngå store og dyre infrastrukturutbygginger på nettet, sier Stein Racin Grødem, administrerende direktør i Forus Næringspark A/S.
Samarbeidspartnerne i Elnett21 styrker knutepunktet for transport i Stavangerregionen, det vil si trekantsamarbeid mellom Risavika havn, Stavanger Lufthavn Sola og Forus Næringspark der tusenvis av biler kjører til arbeidsplassene på Forus.
– Vi etablerer et mikronett i Risavika med strømproduksjon fra solceller. Anlegget vårt blir i første omgang på 200 kWp, men med mulighet for oppskalering, sier Eivind Hornnes, forretningsutvikler i Stavangerregionen Havn.
Nye forretningsmodeller
Elnett21 er delt inn i flere arbeidspakker. I energidistribusjon blir det jobbet med blant annet ombygging av nettstasjoner slik at de kan fjernstyres og overvåkes for å ha kontroll på forbruk og produksjon (last), og kunne flytte last mellom områder i prosjektet. Det er gjort en vurdering av hvilke nettstasjoner som må bygges om og prosjektering starter i år.
Elnett21 skal også testes ut løsninger der for eksempel batterier i biler, busser, skip og fly kan være en ressurs for fleksibilitet i strømnettet. NTNU-studenter har laget en rapport om fleksibilitet i framtidens strømnett som gir et viktig grunnlag for prosjektet.
- Fleksibilitet er en viktig del av demonstrasjonsprosjektet. Det skal utvikles og testes ut nye løsninger med bruk av lokal energiproduksjon, lagring av strøm og energiutveksling for å sikre optimal bruk av eksisterende strømnett, sier Aina R. D. Serigstad, prosjektingeniør Smarte Nett i Lyse Elnett.
Det er avholdt møte med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få deres innspill til det som til nå er gjort med tanke på forretningsmodeller. Prosjektet må søke NVE om både dispensasjon og konsesjon for å få lov til å gjennomføre sine planer. Smartly som skal styre last og selge fleksibilitet i strømnettet må for eksempel søke konsesjon for å få lov til dette.
Elektriske kjøretøy som batteri
Tanken i Elnett21 er at alle kan bidra for at vi skal lykkes med elektrisk transport uten at sikringen går, og uten at det må investeres for store summer i nytt. Smartly er en av flere aktører som jobber med arbeidspakken smarte styringssystemer.
- Vi er kommet lengst i dialogen med Avinor hvor det jobbes med å utarbeide en foreløpig systemarkitektur, forteller Stig Erlend Eidså, leder forretningsdrift og partneravtaler i Smartly.
Beregninger i Avinor viser at lading av fem busser vil kreve like mye strøm som hele forbruket på Stavanger lufthavn en sommerdag. Elektrifisering av all transport ved flyplassen vil kreve mer enn 10 ganger dagens forbruk (effekt).
Smartly har løsninger for ladeanlegg der biler plugges til lader om ettermiddagen, men teknologi og kunstig intelligens styrer når lading faktisk skjer.
Høy ambisjon
Vår region har som ambisjon å bli ledende i Europa på elektrisk transport. Nye løsninger for energiutveksling vil kreve at avtaler og forretningsmodeller blir tilpasset en elektrisk framtid. Og at flest mulig tar nye løsninger i bruk.
Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge (30%). I 2017 var totale utslipp ca. 8,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Elektrifisering av transport kan gi en reduksjon på ca. 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge. Utslippsfri transport vil dermed bidra til bedre miljø og grønn verdiskaping i samfunnet.
