Uavhengige og desentraliserte energisystemer som kan produsere egen energi er sentrale i demoprosjektet. Såkalte mikronett vil fungere som regionale redskap for effektstabilisering samtidig som de kan sikre strømforsyning hvis det skulle oppstå et strømbrudd.
Stavanger lufthavn Sola har som ambisjon bli selvforsynt med fornybar energi
Lufthavnen har gjennom åpningen av solcelleparken i 2022, etablert første trinn i et lokalt mikronett, som vil innebære lokal kraftproduksjon fra sol og vind, batterilagring og effektstyring. Solcelleparken vil ha en forventet årlig produksjon på 800 MWh.
Stavanger lufthavn Sola er en av få lufthavner som kan ta imot fly ved vanskelig siktforhold, eksempelvis ved tåke. Dette krever 100 prosent redundans for strømforsyning til utstyr som er nødvendig for at fly skal kunne lande under lavsiktforhold, eksempelvis bakkebelysning. Lavsiktprosedyre kan være iverksatt over lang tid, oppimot to til tre uker. Fram til nå har utstyret som er nødvendig for å opprettholde lavsiktsanlegget blitt drevet av to dieseldrevne aggregater, med strømnettet som backup, men i tilnytning til Solcelleparken vil det også installeres batteri som vil erstatte dette. Batterilagring av energi skal benyttes til backup ved lavsiktsprosedyre, i tillegg til å tilby effektutjevning og fleksibilitet. Batteripakken som vil erstatte dieselaggregatene gir en reduksjon i lufthavnens klimagassutslipp på 50 – 100 tonn CO2 per år.
Stavanger lufthavn Sola har store areal som potensielt kan utnyttes til energiproduksjon. Både sol- og vindenergi er relevante fornybare energikilder. Det har imidlertid vært skepsis til de utfordringene solceller og vindmøller kan gi en lufthavn. Refleksjon er et moment. Det er også uttrykt bekymring for påvirkning av teknisk utstyr. Vindkraft kan komme i konflikt med restriksjonshøyder og bidra til økt turbulens. Lufthavnen har derfor hatt et tett samarbeid med andre lokale aktører for å etablere et helhetlig energikonsept som kan gjøre dem selvforsynt med fornybar energi. Elnett21 har bidratt med viktig kompetanse rundt sol- og vindenergi i tilknytning til luftfart.
.jpg)
Forus skal bli energinøytralt innen 2025
Forus Næringspark er landets største sammenhengende næringsområde. Det er rundt 2500 ulike virksomheter etablert på Forus med til sammen over 45 000 medarbeidere. Forus Næringspark vil gjøre Forus energinøytralt innen 2025 og er i gang med fornyelse og transformasjon av området, med mål om å skape en moderne og attraktiv næringspark.
Det er i overkant av to millioner kvadratmeter bygg på Forus, samt store tilgjengelige arealer på tak og bakkenivå. For å avlaste elnettet, forbedre leveringssikkerheten og skape fleksibilitet er det viktig å utnytte muligheten for lokal elproduksjon. I prosjektet vil Forus Næringspark demonstrere hvordan solcelleanlegg kan samhandle med øvrige teknologier som lading, lagring og smarte styringssystemer.
Det dumpes hvert år i størrelsesorden 100 GWh varme fra Forus Energigjenvinning. Det er stort potensial for å koble flere eldre bygg til fjernvarmenettet på Forus. En omlegging til fjernvarme vil bidra til bedre ressursutnyttelse og fleksibilitet i energisystemene.
Risavika bygger storskala batterilagring og smarte styringssystemer
Stavangerregionen Havn har valgt flere temaer fra konseptutredningen som vil bli demonstrert i stor skala i Risavika havn. Skissen nedenfor viser oppbyggingen av demoprosjektet i Risavika hvor de ulike tekniske løsningene kobles til et lokalt mikronett for Risavika.
Kjernen av demonstrasjonsprosjektet i Risavika er storskala batterilagring og smarte styringssystemer som bidrar til effektutjevning og effektivisering på tvers av aktivitetene i Risavika. Følgende tekniske løsninger inngår demonstrasjonsprosjektet i Risavika:
Utenriksterminalen - smart bygg, effektutjevning, fleksibilitet: Installasjonene i Risavika utvikles rundt utenriksterminalen som er hjertet i dagens havnedrift. Eksisterende driftskontrollsystem for næringsbygget er modernisert og det er lagt tilrette for tilkobling til overordnet smart styringssystem. Videre er det etablert systemer for effektutjevning internt i bygget og solstrøm (1000 m2), slik at bygget kan selge fleksibilitet og spille sammen med energilager og smart styringssystem.
Storskala energilagring og smart styring. Det etableres storskala energilagring i form av en battericontainer med smart styring. Denne bidrar til effektutjevning for aktiviteter som krever elektrisk effekt. I utgangspunktet er denne dimensjonert til 500 kWh, men kan skaleres opp. Battericontaineren er første steg i en framtidig batterihub i havnen som bidrar til effektutjevning og fleksibilitet i framtiden.
Smart lading for nyttekjøretøy. Det etableres smarte ladestasjoner for elektriske varebiler, samt kjøretøyer for lasting og lossing på kai, inkludert trucker, terminaltraktorer og kraner. Det arbeides med temaet V2G og mulighet for å benytte også batteriene på kjøretøy til energilagring og effektutjevning. Kostnader for innkjøp av elektriske kjøretøyer var ikke medregnet i denne søknaden og ble håndtert utenom.
Landstrømanlegg, overvåking, prediksjon. I mai 2019 ble det etablert et landstrømanlegg i Risavika. I demonstrasjonsprosjektet inngikk også etablering av systemer for prediksjon av effektuttak slik at øvrige systemer kan jobbe for å redusere effekt når båtene er tilkoblet landstrømanlegget. Antallet større skip med batteripakker som skal hurtiglades i havnen er førelølpig få, men økende, og derfor skal landstrømanlegget benyttes for å samle erfaringer og forberede for de store effektbehovene som vil komme når dette inntreffer.
Ny batteriteknologi og storskala lagring av strøm er to sentrale løsninger i denne delen av prosjektet. Selskapet Beyonder, som er lokalisert på Forus, har utviklet ny batteriteknologi der deler av batteriene er produsert med treflis og sand. Disse batteriene har lavere klimagassutslipp enn tradisjonelle lithium-ione-batterier.
I samarbeid med Beyonder, tester vi ut hvordan et slikt anlegg kan samhandle med øvrige teknologier som lading, solceller og smarte styringssystemer.
