Det er en kraftig økning i installerte solceller og batterier. Dette gir et stadig mer komplekst strømnett som krever større grad av smart styring. I Elnett21 tester vi det som kan bli fremtidens løsninger.
Hittil i 2023 er det installert 70.000 kW ny effekt fra solkraft i Norge, hvorav 10 600 kW er i strømnettet til Lnett. Produksjonen i Sør-Rogaland tilsvarer strømforbruket til rundt 1 400 elbilladere hvis de lader med 7,5 kW.
Positivt for energiomstillingen
Solkraft bidrar positivt i den årlige energibalansen. Kapasiteten til flere av de store nye anleggene har kommet i pilotprosjektet Elnett21. Det er installert flere solcelleanlegg i Risavika Havn, næringseiendommer på Forus og flyplassen. Lnett er opptatt av at det må være riktig fordeling av solkraft til riktig tid og på riktig sted, så vi får utnyttet eksisterende nettkapasitet best mulig og unngå unødvendige nettoppgraderinger.
Vekst i solkraftproduksjon er positivt for energiomstillingen, men fører også med seg noen utfordringer. Og det er her testing av styringssystemer i Elnett21 kan bli en del av løsningen for å klare å håndtere lastene (produksjon eller forbruk).
- Det handler om at strømforbruket i Rogaland er høyt om vinteren og lavere om sommeren, mens solkraft har motsatt profil og produserer mye om sommeren. Det kan gi utfordringer for strømnettet og for energibalansen på timebasis, men også for hvor mye av den installerte solkraften vi klarer å utnytte, Kristine Askeland, kraftsystemutvikler i Lnett.
Økt behov for styring
Ved Stavanger lufthavn, Sola, har Avinor installert en solcellepark som skal gjøre dem mer selvforsynt med strøm til blant annet lading av kjøretøy og etter hvert elfly. Like ved lufthavnen har Lnett nylig installert en ny nettstasjon med smart styring som blant annet skal gjøre det enklere å håndtere overskuddsstrøm etter hvert som solcelleanlegget til Avinor utvides.
I Elnett21-prosjektet har partnerne testet hvordan lokale mikronett som solcelleanlegg og smarte styringssystemer i fremtiden kan brukes til å styre laster fra kapasitetstilbyder Avinor til Lnett, som eventuelt kan benyttes av Risavika havn til lading av elskip. Det er stor variasjon i produksjon fra solkraft i løpet av sesongene. Testing av denne forretningsmodellen har vi kalt sesongbaserte kapasitetsavtaler, eller SKA.
Solcelleanlegg har ikke bare variasjoner mellom vinter- og sommerhalvåret. Kommer det en stor sky på en ellers klar himmel en sommerdag, så svekkes solkraftproduksjonen til skyen har passert. Dette gir store variasjoner i produksjon fra time til time, og også innad i en time.
- Disse variasjonene må nettet kunne håndtere. Gode styringssystemer gir økt fleksibilitet i den daglige driften av strømnettet. Ved hjelp av fjernstyring kan driftssentralen endre koblingsbildet (veien strømmen går) raskere enn det de kan uten fjernstyring. Nettstasjonen har også en rekke sensorer som i sanntid måler forbruk og produksjon per kabel inn og ut av stasjonen, samt temperatur både på transformator og i rommet, forklarer Askeland.
Solkraft og batteri
Brukstiden for solceller er lav og utgjør ca 1000-1100 timer i året i gjennomsnitt. Det gjør at total produksjon gjennom året er relativt lav sett opp mot installert kapasitet. For å dekke en større andel av netto strømforbruk økes gjerne størrelsen på solcelleanleggene. Det fører til at installert kapasitet overgår forbruk kunde har om sommeren. Overskuddsproduksjon sendes da ut på strømnettet.
- Hvis anleggene som installeres er hensiktsmessige med tanke på forbruksprofilen til kunde, eller det er i samspill med batteri, ser vi at vi kan redusere utfordringene og behov for nettutbygging i forbindelse med økt solkraftproduksjon. Batterier kan bidra til å jevne varierende produksjon og holde topplasten jevnere, sier Askeland.
